Banebrytende teknologi i 3D-bransjen: fra Sci-Fi til virkelighet

Realtime rendering, cloud computing, 3D-printing – disse ordene kan fort høres ut som god gammeldags techno-babble fra en tidlig Star Trek-episode. Men faktum er at vi i 3D-bransjen benytter teknologier som dette daglig – så la oss se litt på hva de innebærer.

 

Cloud computing

cloud computing

Når 3D-illustratøren har satt opp arkitektur, omgivelser, kamera, og lagt på alt av materialer og farger; da er det på tide å sette i gang 3D-renderingen. Dette er en svært tung prosess som blir utført av prosessoren i datamaskinen og kan ta timevis å fullføre, kun med ett bilde.

I vår del av 3D-bransjen leverer vi stort sett stillbilder i 3D, og det er derfor overkommelig å vente i 8-12 timer  – men se for deg store Hollywood-produksjoner hvor majoriteten av filmen er i 3D-grafikk. Med 25 bilder per sekund utgjør dette svimlende mye arbeid for én prosessor å håndtere, og vil i teorien ta årevis. Man tar dermed i bruk cloud computing; et konsept som går ut på å koble sammen et nettverk av prosessorer som sammen genererer 3D-bildene på en brøkdel av tiden det ville tatt for én enkelt prosessor. Vi benytter cloud computing i Sigssoft 3D når vi leverer animasjonsvideoer, eller tidvis når et prosjekt av stort omfang krever rask levering.

Cloud computing er selvsagt ikke forbeholdt 3D-bransjen – stort sett alle IT-bransjer som avhenger av en ekstern ressurs som øker effektiveten vil kunne dra nytte av konseptet cloud computing.

 

Realtime Rendering

realtime rendering

Det beste eksempelet på realtime rendering (eller sanntidsrendering) er kanskje dataspill. Signalene fra en håndkontroller (eller en annen form for input-enhet) blir direkte tolket av maskinen den er koblet til, som videre genererer bilder og animasjoner basert på denne innputten. Avhengig av den grafiske kompleksiteten på dataspillet vil det variere hvor stor datakraft som trengs – men uansett må dataspillets bilder genereres i sanntid.

Den vanligste bildefrekvensen innen dataspill er mellom 30 og 60 bilder pr. sekund, men med stadig økning i bildeoppdatering for skjermer ser vi også opptil 144 bilder pr. sekund. Bildefrekvensen avgjør hvor «glatt» dataspillet vil føles for brukeren. Innen film og TV kan vi nøye oss med 25 bilder pr. sekund, men siden det i dataspill er en direkte kobling mellom hva man gjør med hendene, og hva som dukker opp på skjermen, krever det en høyere oppdateringsfrekvens for at man ikke skal oppleve spillet som «hakkete.» Innen VR er det for eksempel uhyre viktig med en høy oppdateringsfrekvens, nettopp fordi det lurer kroppen til å tro at den oppholder seg i et virtuelt rom – og enhver forstyrrelse i denne illusjonen kan oppleves direkte ubehagelig. Se for deg at nervesignalene skulle brukt to sekunder fra hjernen til armen; da ville selv den mest dagligdagse operasjonen blitt en utfordring.

Du lurer kanskje på hva realtime rendering har å si for 3D- og boligbransjen? Det samme konseptet som benyttes i dataspill kan benyttes gjennom 3D-applikasjoner som tillater dine kunder å oppleve prosjekterte bygg i sanntid. Med VR (Virtual Reality) kan man med egne øyne betrakte 3D-prosjektet, noe som betyr at man kan dra på visning i sin egen stue. Med stadig bedre grafikkprosessorer i de mobile enhetene kan man nå se komplekse 3D-prosjekter med lys, farger og materialer fra sin egen mobiltelefon.

AR, eller Augmented Reality, kan også brukes på tomten hvor prosjektet skal oppføres. Dette går ut på at man sømløst integrerer 3D-modellene i sanntidsvideo fra tomten, som tillater kundene å se hvordan prosjektet vil bli seende ut i kontekst med omgivelsene.

På grunn av den teknologiske utviklingen de siste årene har realtime rendering blitt mer og mer benyttet i bransjer som boligbransjen, nettopp fordi det tillater en tilstedeværelse for kunden som ikke kan oppnås gjennom noe annet medium.

Er du interessert i realtime rendering og VR? Les mer om dette i vårt innlegg Et glimt mot fremtiden med VR: 3D-teknologiens rolle i boligbransjen.

 

 

3D-printing

3D-printing

3D-printing har virkelig tatt av de siste årene. Til og med for helt vanlige kommersielle maskiner er mulighetene mange. Om man selv ikke driver med 3D-design kan man finne biblioteker med 3D-modeller på nett, og laste ned disse til sin egen maskin – måtte det være seg hendige verktøy eller dekorative gjenstander.

Man ser også en økning i bruk av teknologien innen byggebransjen, hvor on-site 3D-printere kan produsere komponenter helt etter behov, og på kort tid. Dette sparer ikke bare tid, men kan også være svært kostnadseffektivt. Vi har tidligere gått i dybden på 3D-printing i vårt innlegg 3D-printing i boligbransjen: et makroblikk mot en teknologi i utvikling, hvor vi blant annet trakk frem firmaet Apis Cotr., som spesialiserer seg på konstruksjon ved hjelp av 3D-printing. Ifølge firmaet selv holder deres hus i 175 år, og har en forventet kostnad på ca. 85.000 kr. Ved å redusere kostnadene og effektivisere arbeidet gjør man teknologien lettere tilgjengelig rundt om i verden.

 

Fra Sci-Fi til virkelighet

Ideer og konsepter som for eksempel cloud computing har tidligere vært flittig utforsket gjennom Science Fiction-sjangeren lenge før de ble en realitet. Ideen om et sammenkoplet nettverk av mennesker eller roboter, hvor individet kun er en forlengelse av gruppen og kontrolleres eksternt, har i en årrekke dukket opp i både litteratur, TV og film. allerede i 1930 utforsket Olaf Stapledon dette i sin roman First and Last Men. I nyere tid har vi eksempler som The Borg i Star Trek-universet, Xenomorphs i Alien-serien og Replicators fra Stargate SG-1.

Science Fiction

I dag har vi internett og datamaskiner som kommuniserer med hverandre gjennom et nettverk av servere. Kunstig intelligens er et populært tema i dagens Sci-Fi-kultur, og det er vanskelig å spekulere i hvordan verden vil se ut om bare ti, femti eller hundre år etter hvert som disse teknologiene utvikles videre. Potensialet er stort, men desto større er også fallgruvene. For hver ny teknologi som bringes frem medfølger det et sett med moralske og etiske dilemmaer. Hvor går for eksempel grensen for kunstig intelligens? Med en begrenset forståelse for vårt eget sinn, er det en god idé å forsøke å skape et nytt? Disse spørsmålene har blitt utforsket med forskjellige vinklinger i Sci-Fi-kulturen gjennom bøker, film og TV; og forhåpentligvis kan disse verkene være til både inspirasjon og advarsel for veien videre.

 

Sophia: en kunstellig intelligent robot

Sophia: den Saudi-Arabiske statsborgeren som også er en humanoid robot. Her taler hun under toppmøtet for AI for GOOD.

 

Tekst av Matias Willand